Stordriftsfordeler eller stordriftsfordeler som begrepet er oftere kjent, er en setning som brukes til å beskrive et fenomen som medfører at kostnad per enhet av service eller produkt reduserer mer volum en produsent, leverandør, distributør eller forhandler beveger seg over sin faste kostnadsstruktur. Da dette punktet er nådd, får det flere og flere av selskapets inntekter som faller til bunnlinjen, noe som resulterer i større fri kontantstrøm.
Denne økte frie kontantstrømmen gjør at firmaet kan forankre sin posisjon. For eksempel har det mer penger å bruke på markedsføring og reklame. Det har råd til bedre advokater for å beskytte sin intellektuelle eiendom. Det kan forhandle mer gunstige leiepriser fra utleiere som følge av lavere standardrisiko eller sikre rabatter gjennom bulkinnkjøpet av råvarer. Det kan betale mer for dyktige medarbeidere. Alle disse tingene øker i sin tur pr. Enhedsresultat ytterligere. Den dydige syklusen resulterer ofte i en håndfull bedrifter som kommer til å dominere en hel bransje effektivt. Dette fører til bedre effektivitet, lavere priser for forbrukerne og høyere fortjeneste for investorer dersom det er tilstrekkelig regulatorisk tilsyn for å hindre ting som prissammenheng.
En real-world manifestasjon av stordriftsfordeler ville være forbrukerstifter sektor. Tenk at Colgate-Palmolive, Procter & Gamble, Johnson & Johnson, Clorox, Unilever, Kimberly-Clark og et utvalg av andre bedrifter produserer et stort flertall av de totale inntektene som kommer inn i rengjøring, personlig pleie, skjønnhet og hygieneprodukter.
De ble alle grunnlagt i det 18. og 19. århundre. Deres tidlige suksesser tillod stordriftsfordeler som tillot dem å skaffe seg konkurrenter, lavere enhetskostnader til det punktet hvert firma kunne selge til sluttkunden billigere enn mange oppstart kan produsere det aktuelle vedkommende, påvirke atferd (med hjelp fra Madison Avenue), og pumpe ut hva som har vist seg å være, for all hensikt og over lang tid, en stadig større utbyttestrøm for aksjeeiere.
- Som jeg demonstrerte den andre dagen da jeg studerte Johnson & Johnson, ble investorer som var klare nok til å reinvestere utbytte, blitt enda rikere.)Kanskje ikke en bedre industri demonstrerer stordriftsfordeler enn legemidler. Det er årsaken bak observasjonen: "Den første pillen fra forsamlingslinjen koster 1 milliard dollar, hver og en som følger, noen få cent." Det er forskjellige måter en firma kan generere skalaøkonomi på.
Det er en helhet industrien bygger rundt å identifisere måter bedrifter kan bli mer effektive, og produsere større stordriftsfordeler. Grunnlaget for denne disiplinen går tilbake til en leksjon som kalles spesialisering; en leksjon som først ble identifisert av en berømt økonom ved navn Adam Smith i en bok kalt
Wealth of Nations
(Smiths berømte pinfabrikk, som alle førsteårs økonomistudent vil gjenkjenne) og ført inn i moderne tid av industri Henry Ford , som satte teorien i arbeid ved å kreve hver person på en forsamlingslinje for å mestre en bestemt jobb.. Fords metode hadde det gledelige biproduktet av hver posisjon å bli dyktig i sitt arbeid; raskt og nøyaktig på grunn av gjentatt praksis, slik at faren til modell T kan selge biler til en mye lavere pris enn det som hadde vært mulig. Selv fargevalg - Ford solgte bare svarte biler - ble avgjort etter at det var viktigere enn kundetilfredshet at det var viktig å forfølge tidlige stordriftsfordeler.
I noen tilfeller kan stordriftsfordeler føre til permanente strukturelle skift som gir visse virksomheter fordel. Når bensin ble den dominerende formen for transportbrensel etter bilens stigning, ble bensinstasjoner over hele landet og senere verden oppvokst i hengivenhet til det. Store mengder penger ble brukt til å bygge nærbutikker og lastebilstopp i praktisk talt hver by på kartet slik at ingen alvorlig måtte planlegge om de hadde nok gass til en biltur - de kunne være sikre på at det ville være et sted å fylle opp tanken hvor de kjørte. I disse dager har elbiler en vanskeligere tid å reise lange avstander fordi det ikke er ladestasjoner som lett tilgjengelig.
Dette fører til at forbrukerne kjøper færre elbiler, noe som holder det totale antall ladestasjoner relativt lave. En tidlig fordel, kombinert med stordriftsfordelingen, sementerte rollen som oljemagasiner som ExxonMobil og Chevron som geopolitiske krefter.
Skalaens uøkonomi er motsatt av skalaøkonomi
Det er ikke all melk og honning. Når et firma endelig oppnår reelle stordriftsfordeler, er det også sannsynlig å finne seg selv å bekjempe ting som byråkrati og oppblåsthet, en frakobling fra forbrukeren, en manglende evne til å presse endringer gjennom organisasjonen raskt, kjempe fiefdoms mellom ulike avdelinger og en vert av andre problemer som i mange tilfeller kan føre til firmaets død.
Det er mange måter rundt dette. Når det gjelder Johnson & Johnson, bruker selskapet et morselskap for å oppnå mange fordeler av stordriftsfordeler mens de kjører hvert av de 265 operatørselskapene som individuelle bedrifter med egen ledelse, ansatte, juridiske strukturer og markedsføring, lindrende problemene med skalaøkonomi som hver enhet er tydelig identifiserbar; dømt på sine egne suksesser og feil, og skaper ansvar.