Monopol: definisjon, fordeler, ulemper, konsekvenser

Definisjon: Et monopol er en bedrift som er den eneste leverandøren av en god eller tjeneste. Det gir det en enorm konkurransefortrinn over ethvert annet selskap som forsøker å gi et lignende produkt.

Noen selskaper blir monopoler gjennom vertikal integrering. De kontrollerer hele forsyningskjeden, fra produksjon til detaljhandel. Andre bruker horisontal integrasjon. De kjøper opp konkurrenter til de er de eneste som er igjen.

Noen, som verktøy, liker regjeringsforskrifter som gir dem et marked. Regjeringene gjør dette for å sikre elproduksjon og levering. Det er fordi det ikke kan tåle de forstyrrelsene som kommer fra frie markedskrefter.

Fire grunner til at de er dårlige for en økonomi.

Monopolene begrenser frihandel og hindrer markedet fra å sette priser. Det skaper følgende fire bivirkninger.

en. Siden monopol er den eneste leverandøren, kan de sette hvilken som helst pris de velger. Det er kjent som prisfastsetting. De kan gjøre dette uansett etterspørsel fordi de vet at forbrukeren ikke har noe valg. Det gjelder spesielt for varer og tjenester der det er uelastisk etterspørsel. Det er her folk ikke har mye fleksibilitet. Et eksempel på dette er bensin. Noen drivere kan bytte til masseforsendelse eller sykler, men de fleste kan ikke.

2. Ikke bare kan monopoler øke prisene, men de kan også levere dårligere produkter.

Det har skjedd i noen urbane bydeler. Dagligvarebutikker vet at de fattige byboerne har få alternativer.

3. Monopolene mister noe incitament til å innovere. De har ikke behov for å tilby "nye og forbedrede" produkter. En 2017-studie fra National Bureau of Economic Research fant at amerikanske virksomheter har investert mindre enn forventet siden 2000.

Det pleide å være tilfelle for kabelbedrifter. Det er dyrt å legge ny kabel. Det betydde at beboerne måtte godta kabelvirksomhetens service og priser. Forstyrrende teknologi er den verste fienden til monopol. Oppvask-TV, iPads og Netflix har skapt en ny type underholdningstjeneste. Det stoler ikke på kabelen for å levere filmer og TV-programmering. Det samme skjedde med landtelefoner.

4. Monopolene skaper inflasjon. Siden de kan sette hvilken som helst pris de vil, vil de øke kostnadene til forbrukerne. Det kalles cost-push inflasjon. Et godt eksempel på hvordan dette virker, er organisasjonen av petroleumseksportland. De 12 oljeeksportlandene i OPEC kontrollerer nå prisen på 46 prosent av oljen som produseres i verden.

OPEC er mer av en kartell enn et monopol. Først er det meste av oljen produsert av ett land, Saudi-Arabia. Det har en langt større evne til å påvirke prisen av seg selv ved å øke eller senke produksjonen.For det andre må alle medlemmer være enige om prisen fastsatt av OPEC. Selv da kan noen prøve å underkaste prisen for å få litt ekstra markedsandel. Å styrke OPEC-prisen er ikke lett. Likevel gjør OPEC-land mer per fat olje enn de gjorde før OPEC. Denne kraften skapte OPECs oljeembargo på 1970-tallet.

Er monopolene noen gang gode?

Noen ganger er et monopol nødvendig. Det sikrer konsekvent levering av et produkt eller en tjeneste som har en svært høy frontkurs. Et eksempel er elektrisk og vannforsyning. Det er veldig dyrt å bygge nye elektriske anlegg eller dammer. Det var økonomisk fornuftig å tillate et monopol å kontrollere prisene til å betale for disse kostnadene.

De føderale og lokale myndighetene regulerte disse næringene for å beskytte forbrukerne. Selskapene fikk lov til å fastsette priser for å hente sine kostnader og en rimelig fortjeneste. På 1990-tallet var det mye snakk om deregulering for å tillate konkurranse. Dette skjedde i noen tilfeller.

PayPal-grunnleggeren Peter Thiel fortaler fordelene med kreativt monopol. Det er et selskap som er "så godt i det det gjør at ingen andre firma kan tilby en nær erstatning." De gir kundene flere valg "ved å legge helt nye kategorier av overflod til verden." Han fortsetter med å si: "Alle glade selskaper er forskjellige: Hver enkelt tjener et monopol ved å løse et unikt problem. Alle mislykkede selskaper er de samme: De klarte ikke å unnslippe konkurransen. " Han foreslår at gründere fokuserer på "Hvilket verdifullt selskap er det ingen som bygger?" (Kilde: "Three Cheers for Creative Monopolies," "Wall Street Journal, 13. oktober 2014).

Monopol i USA

Monopol i USA er ikke ulovlige. Men Sherman Anti-Trust Act forhindrer dem i å bruke sin makt til å få fordeler. Kongressen vedtok det i 1890 da monopolene var tillit. En gruppe selskaper dannet en tillit til å fastsette prisene lavt nok til å drive konkurrenter ute av drift. Når de hadde et monopol på markedet, ville de øke prisene for å gjenvinne sin fortjeneste.

Den mest kjente tilliten var Standard Oil Company. John D. Rockefeller eide alle oljeraffinaderier, som var i Ohio, på 1890-tallet. Hans monopol tillot ham å kontrollere prisen på olje. Han bød jernbaneselskapene å belaste ham en lavere pris for transport. Da Ohio truet rettslige tiltak for å få ham ut av virksomhet, flyttet han til New Jersey. Han satte også opp den første tilliten. Han kjøpte opp hoveddelen av tidligere konkurrenters aksjesertifikater. (Kilde: "Sherman Anti-Trust Act", "American. Gov archive").

I 1998 ble det avgjort at Microsoft var et ulovlig monopol. Den hadde en kontrollerende posisjon som operativsystem for personlige datamaskiner. Det brukte dette til å skremme en leverandør, chipmaker Intel. Det tvang også datamaskinen beslutningstakere IBM og Apple Windows for å holde tilbake overlegen teknologi. Det bestilte Microsoft å dele informasjon om operativsystemet. Det tillot konkurrenter å utvikle innovative produkter ved hjelp av Windows-plattformen.

Men forstyrrende teknologier har gjort mer for å ødelegge Microsofts monopol enn regjeringens handling. Folk bytter til mobile enheter, for eksempel tabletter, iPod og smarttelefoner. Microsoft har ikke et godt operativsystem på disse enhetene. (Kilde: "Long Microsoft Anti-Trust-sak er over," Seattle Times, 11. mai 2011)

Google har nesten et monopol på internett-søkemarkedet. Folk bruker Google for 65 prosent av alle søk. Dens nærmeste konkurrenter, Microsofts Bing og Yahoo, utgjør bare 34 prosent, kombinert. Men Google forbedrer alltid sine søkealgoritmer. Den kontrollerer også 80 prosent av all søkerelatert annonsering. Videre har Google utviklet Android-operativsystemet for smarttelefoner. (Kilde: "Et Google Monopol er ikke punktet", Businessweek, 23. september 2011.)