Video: Sunndal Sparebank #GreenBonds 2025
De som ønsker å tildele noen av sine besparelser til obligasjoner, har valg mellom verdipapirfond eller børsnoterte fond (ETF). Mens de to alternativene er like ved at de gir investorer med varierende eksponering mot ulike sektorer av obligasjonsmarkedet, er det noen få viktige forskjeller å forstå:
Kjøpsmetode
Det er en liten forskjell på hvordan investorer kan kjøp fond i forhold til ETFer.
Utenlandske fond er vanligvis kjøpt direkte gjennom utstedende selskap eller gjennom en finansiell rådgiver, men de er også tilgjengelige via meglerkontoer. Mens mange avgifter ikke har noen belastninger eller oppkjøpsgebyrer, vil en investor som betaler denne salgsavgiften, bli presset til å følge med med ETFs ytelse når fradraget av denne avgiften er innregnet i avkastningen. ETF har ikke belastninger, noe som er et pluss, men de har transaksjonsgebyrer siden de kjøpes og selges akkurat som aksjer. Dette krever også at investor skal sette opp en meglerkonto, som de ikke nødvendigvis måtte gjøre for å kjøpe et fond.
Investorene bør faktorere alle disse utgiftene (belastninger og megleravgifter) i deres tenkning når de vurderer kostnadene og fordelene av fondene mot ETF.
Kostnader
Kostnadene er en nøkkelforskjell mellom fond og ETF. Gjennomsnittlig obligasjonsfond har et årlig utgiftsforhold på 0,61%, men gjennomsnittlig obligasjonsfond har et kostnadsforhold på 0. 40%.
En forskjell på 21 basispoeng (0,21 prosentpoeng) kan ikke høres like mye, men over tid kan det få en meningsfylt innvirkning på avkastningen på grunn av den sammensatte effekten denne tilleggskostnaden har på ytelse år etter år. Høyere avgifter er spesielt opptatt av obligasjonsfond, hvor forventet årlig avkastning er beskjeden og 0. 21 prosentpoeng kan utgjøre en betydelig bit av investorens gevinst.
Dette er enda mer av en vurdering nå gitt de ultra lave yieldene på verdipapirer av høyere kvalitet.
Finn ut mer : Hvorfor investere i laveste avgiftsfond?
Ytelse
Tabellen nedenfor viser sammenlignende avkastning av obligasjonsfond og obligasjonsfond i spesifikke kategorier over tre- og femårsperiodene avsluttet 30. juni 2014.
Husk at i noen tilfeller avkastningen er skjev av den lille prøvestørrelsen i en gitt kategori i løpet av femårsperioden. For eksempel for fem år siden var det relativt få ultrashortobligasjons ETFer, noe som bidrar til å forklare den store uoverensstemmelsen i ytelsen i den kategorien.
Fonddata er hentet fra Morningstar's returneringsside, ETF-avkastning er fra ETF-senteret på Yahoo! Finansiere.
| Kategori | 3 års retur | 5 års retur |
| Ultrashort Term Bond (Mutual Funds) | 0.93% | 1. 67% |
| Ultrashort Term Bond (ETF) | 0. 95% | 0. 34% |
| Kortsiktig Obligasjon Fond) | 1. 85% | 3. 21% |
| Kortfristet obligasjon (ETF) | 1. 96% | 2. 68% |
| < Mellomfristsobligasjon (Mutual Funds) | ||
| 4. 08% | 6. 02% | Mellomliggende obligasjonslån (ETF) |
| 3. 38% | 4. 64% | |
| Kommunale nasjonale korte (fond) | 1. 63% | |
| 2. 16% | Kommunale nasjonale kort (ETF) | 1. 26% |
| 1. 65% | ||
| Kommunale mellomstore (Mutual Funds) | 4. 23% | |
| 4. 96% | Kommunale Nasjonale Intermediate (ETF) | 4 . 37% |
| 5. 43% | ||
| Kommunal nasjonal Long (Mutual Funds) | 5. 61% | |
| 6. 06% | Kommunal National Long ETFs) | 6. 04% |
| 6. 25% | ||
| High Yield Muni (Mutual Funds) | 7. 21% | |
| 8. 51% < High Yield Muni (ETF) | 7. 45% | 8. 47% |
| Inflasjon sikret (Mutual Funds) | ||
| 2. 63% | 4. 88% | Inflasjon Beskyttet (ETF) |
| 3. 22% | 5 43% | |
| Corporate Bond (Mutual Funds) | ||
| 6 17% | 8. 50% (7/11) | Corporate Bond (ETF) |
| 6. 18% | 7. 67% | |
| Høy avkastning (Mutual Funds) | ||
| 8. 24% | 12. 57% | Høy avkastning (ETF) 7. 82% |
| 11. 90% | ||
| Banklån (Mutual Funds) | 5. 06% | |
| 7. 77% | Banklån (ETFs) | 4. 95% |
| n / a | ||
| Verden Obligasjonsfond | 3. 43% | |
| 6. 02% > Verdensobligasjon (ETF) | 3. 27% | 3. 61% |
| Emerging Market Bond (Mutual Funds) | 3. 84% | 9 . 29% |
| Emerging Market Bond (ETF) | 3. 10% | 9. 98% |
| Resultatfordelen favoriserer verdipapirfond, noe som kan være noe overraskende gitt den raske veksten i ETF-eiendeler i nyere tid år. En større andel av verdipapirforvaltningen styres aktivt i forhold til ETF, slik at deres beskjedne utbytting indikerer at investorer får verdi for de høyere utgiftene. | En annen fordel med verdipapirfond er at prisene ikke blir koblet fra verdien av de underliggende verdipapirene i porteføljen i perioder med markedsstress, som kan oppstå med ETF. | Bunnlinjen: Vær sikker på å veie alle hensyn nøye når du tar en beslutning, inkludert skatteproblemer, avgifter og de langsiktige resultatene av de spesifikke midlene du tenker på å kjøpe. |
| Ansvarsfraskrivelse | : Informasjonen på dette nettstedet er kun tilgjengelig for diskusjon, og bør ikke tolkes som investeringsråd. | Denne informasjonen representerer under ingen omstendigheter en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Snakk alltid med en finans- og skatterådgiver før du investerer. |
Aktiv vs passiv forvaltning i obligasjonsfond
Aktivt forvaltet versus passivt forvaltet obligasjonsfond: nøkkelen forskjeller mellom aktiv og passiv ledelse, og som har gitt bedre avkastning.
Er langsiktige obligasjonsfond rett for deg?
Langsiktige obligasjonsfond kan levere enestående avkastning når rentene faller, de har også stor risiko. Lær mer om langsiktige obligasjonsfond.
Obligasjonslån på et Bear Market
Fremtiden for finansmarkedene er usikkert, men lærer om seks investeringer å vurdere - og tre for å unngå - for et bondebær marked.